Ny-Krohnborg fellesbibliotek

Haltenbanken fikk oppdraget med å skape rammene for et nytt bibliotekskonsept på Ny-Krohnborg Kultursenter ved Solheim Sør i Bergen. For første gang har skolebibliotek og offentlig bibliotek gått sammen for å etablere et fellesbibliotek for elever og innbyggere i en levekårssone med bredt mangfold og behov

Bibliotekets samfunnsansvar
Solheim Sør er del av et levekårsområde i Bergen Kommune og en av områdene i byen som opplever sammensatte utfordringer knyttet til levekårsforskjeller. Solheim Nord har siden 2012 vært innunder Bergen Kommunes områdesatsning og fra 01.januar 2023 ble Solheim Sør innlemmet under denne satsningen. Bibliotekene har et særskilt samfunnsansvar for å fremme kunnskapsutvikling, kulturformidling, demokrati og ytringsfrihet. Med bakgrunn i dette samfunnsansvaret ønsket Bergen Offentlige Bibliotek å opprette et bydelsbibliotek på Ny-Krohnborg Kultursenter for å løfte tilbudet til befolkningen i området. I dialog med skole ble det avgjort å gjennomføre et pilotprosjekt på et samarbeid mellom skolebibliotek og Bergen Offentlige Bibliotek -et fellesbibliotek.

Bred målgruppe
Da Haltenbanken ble engasjert i prosjektet var det etablert en prosjektgruppe bestående av skole, kultur og frivillighet som representerer hovedbrukerne av bygget. Gruppen ble en ressurs for å kartlegge behov hos målgruppene og hvilke tilbud biblioteket skulle gi for å utfylle eksisterende tilbud ved kultursenteret. Det ble raskt tydelig at rommet skal tjene en bred målgruppe og den største utfordringen ble å møte alle disse. Nærmeste nabo, Ny-Krohnborg skole, har elever fra over 100 nasjonaliteter.

Det aktuelle rommet befinner seg i øverste etasje av Ny-Krohnborg Kultursenter og har nærmeste inngang fra skoleplassen på Ny-Krohnborg Skole. Rommet har tidligere blitt brukt som lunsjrom for elever på ungdomstrinnet, øvingsrom for piano og diverse møter. Bruk av rommet har begrenset seg til noen timer hver dag og det var ønske om større aktivitet. Målet var å skape et utvidet tilbud for beboere i området og bidra til økt sosial trygghet i et bygg som rommer mange funksjoner.

Egen identitet
De ansatte ved Bergen Offentlige Bibliotek har stort fokus på medvirkning, å se behov og møte de ulike utfordringene i bydelene hvor filialene befinner seg.

Bydelsbibliotekene i Bergen har alle ulike kvaliteter og uttrykk med utgangspunkt i området de befinner seg i. Det var derfor viktig at biblioteket fikk sin egen identitet.  Haltenbanken gjennomførte en kartlegging av farge- og formspråket i Solheim. Dermed hadde man et underlag til å utvikle det nye bibliotekets identitet. Fargerike fasader, saltak, runde og buede vinduer og portaler bar tydelig preg på bebyggelsen i området. Dette ble utgangspunkt for grepene som har satt sitt preg på fargepalett, formspråk, sikkerhetsfolie og oppgradering av møbler. Identitet forsterker opplevelsen av at området har fått sitt eget bibliotek, skaper en tilknytning til lokalmiljøet og gir lokalbefolkningen et større eierskap til rommet.

Ny identitet
Oppdragets omfang begrenser seg til identitet, innredning, solskjerming og glassfasade. Bygget er relativt nytt (2012) og innehar flater av gode kvaliteter i tre, glass og betong. Taket med eikespiler ruver 4 meter over gulvflaten og bidrar til en behagelig akustikk. Rommets vertikale flater består nesten utelukkende av glassfasader med utsikt mot byfjellene Ulriken, Fløyen og Nattlandsfjellet. De store flatene med glass skaper dermed en fantastisk utsikt mot byen og kontakt med uteområdet men gjør det utfordrende å møblere rommet som bibliotek.

Inkluderende rom
Det ble gjennomført en ombrukskartlegging av møbler som var tilgjengelig fra skole, skolebibliotek og bibliotekets eget lager, supplert med møbler fra Bergen Kommunes Gjenbrukssentral. Ved å gjenbruke reoler fra BOB som kan stå fritt i rommet og hyller på hjul som enkelt kan flyttes på kunne man innrede rommet uten å være avhengig av veggflater. En frittstående reol på gulv fikk dekksider som i dag brukes som flater til signering av forfattere, vise barnetegninger og bokønsker. Hyller med integrert belysning rundt søyler ble et viktig grep for å utnytte eksisterende flater, skape display av innhold og trekke besøkende inn i bygget da disse er godt synlige fra gaten på kveld og vinterstid.

Ulike typer sittesoner ble etablert for å tilrettelegge for en bred mål- og aldersgruppe. Bokhyllene på hjul er blitt et verktøy for bibliotekaren for å skape rom i rommet når man ønsker å tilrettelegge for rolige lesestunder for yngre barn uten for mange distraksjoner utenfra. Rommets vinkling mot solbanen byr også utfordringer. Gardiner i vindusfasade mot sør-øst skjermer for blending og oppvarming fra lav sol vinterstid og varme dager på sommeren. De lange tekstilene bidrar til å poengtere takhøyden, skaper en lun, innbydende atmosfære i rommet og er en myk kontrast til harde materialer som betong og glass.